Nå har jeg deltatt på den digitale strikkefestivalen! Jeg har gått på kurs, hørt på foredrag, sittet sammen en liten gjeng og fulgt med på Zoom, prøvd på quiz, fulgt med på Zoom alene, deltatt i konkurranser og vært på den digitale markedsplassen.
Dere klarte å lage en slags strikkeboblefølelse hos meg, ikke som på de «fysiske» festivalene, men likevel en slags boble. Og takk for det! Vi var fire stykker som satt sammen fredag og lørdag og koste oss med strikketøyet og fulgte med på Zoom sammen. Noe var veldig interessant, ikke alt fulgte vi like mye med på, men vi hadde det kjekt sammen med festivalen og det var vel det som var målet?
Programmet var variert og det meste fungerte godt. Men det var også noen ting som kunne ha vært litt bedre. Zoom ble brukt til foredrag, kurs og til det sosiale. Det var fint at det var mulig å teste det litt på forhånd, og fint at det var hjelpere på kursene som hjalp litt til, men for mange var nok terskelen for å delta digitalt og å komme inn på Zoom litt for høy. Synd, for det virket helt fint når vi var i gang.
Billettsalg
Billettsalgets plattform var problematisk. Den var knyttet til PayPal og mye var på engelsk som ikke alle mestrer. Jeg klarte å kjøpe mine billetter på Ipad med kort, uten å ha PayPal-konto, men jeg har snakket med flere som ikke fikk opp det valget. Tre av oss fire hadde problemer med å kjøpe festivalbilletter.
Foredrag
Foredrag fungerte fint på Zoom. Jeg fikk med foredraget til Rasa Ziburkute om baltisk strikk og foredraget om selbuvotten. Det om baltisk strikk var spesielt interessant for meg. De har mye i sine strikketradisjoner som ligner på våre tradisjoner, men også mye som er forskjellig, mye spennende symboler og ornamentikk og Rasa hadde med mange gode eksempler.
Kurs
Kurs fungerte overraskende bra på Zoom selv om vi selvsagt savnet gruppefølelsen litt. Jeg var på to av kursene – garnfarging og løftestrikk. Kurset i løftestrikk med Rasa Ziburkute var veldig bra – fin utnyttelse av de to timene, godt kompendium, lett å forstå det hun forklarte, lett å slippe til med spørsmål. Jeg var litt skuffet over fargekurset. Kurslederen snakket i forteste laget – ikke helt greit når hun snakket engelsk. Hun var ferdig med demonstrasjonen på en drøy time og da fikk vi slippe til med spørsmål, men det var tydelig at hun gjerne ville avslutte litt raskt. Jeg tror de to timene kunne ha vært disponert bedre. Dessverre hadde vi heller ikke fått tilsendt de pdf’ene hun skulle ha utarbeidet, vet ikke hvor det har sviktet her. Noe som trakk opp var at hun hadde selv en nokså dristig fargebruk, det var veldig spennende og inspirerende å se på garnproduksjonen hennes.
Konkurranser
Festivalkonkurransen var godt annonsert. De som var inne på Zoom under åpningen kunne stemme og det fungerte greit. Folk hadde god anledning til å sende inn bilder av sjalene sine og se på alle deltakernes sjal på forhånd. Og så var det jo veldig kjekt å få tredjeplassen!
Det var mange andre konkurranser. De gikk ut på at man la inn bilder på Instagram med forskjellig tema, f.eks. garnlager, årets strikk og endel annet. Men jeg fant ikke ut av hva dette var før trekningen om søndagen, bortsett fra #ssffavorittplagg som jeg tilfeldigvis hadde dumpet borti. Med litt bedre informasjon på forhånd kunne flere ha deltatt og det hadde vært enda mer spennende å se på trekningen. Trekningsmetoden var grei nok – her var ingen evaluering, men loddtrekning på bakgrunn av deltakelse.
Markedsplassen
Det tok lang tid før jeg fant ut av hvordan markedsplassen fungerte. Jeg har nettopp lært meg Instagram. Jeg hadde lest at det skulle legges ut videoer fra alle på markedsplassen på Instagram men jeg ante ikke hvordan jeg skulle finne dem. Først litt utpå lørdagen fant vi ut av det. Jeg savnet litt informasjon som var forståelig for Instagram-nølere som meg. Men når vi først fant ut av det var dette en grei metode å vise utstillerne på. Presentasjonene var veldig forskjellige, men noen var riktig gode, og nå har jeg lyst på hjemmespunnet garn!!!!. Et tips til neste gang: det hadde vært enda enklere å finne videoene f.eks i festivalens facebookgruppe.
En liten oppsummering:
Digital festival var det som det gikk an å få til i år. Det var veldig bra at den ble gjennomført og den ble godt gjennomført for oss som var med. Mange har jobbet hardt for å få dette til – hurra for dere! Det hadde vært enda bedre med enda mer informasjon og hvordan de forskjellige delene av festivalen skulle gjennomføres – kanskje egen opplæring i Instagram???? Jeg gleder meg til neste festival der vi kan treffe hverandre og vi kan kjenne på og lukte på alt det nydelige garnet som finnes og treffe de hyggelige designerne! Og et lite ønske til slutt: Kan vi organisere en strikketur til Baltikum når vi er ferdig med Covid19??